Mer etikk
og bærekraft
i Oljefondet
gjennom 25 år
Gjennom 25 år har norsk sivilsamfunn holdt forvaltningen av Statens pensjonsfond utland i ørene. Hurra for alt vi har fått til! Her er en oppsummering av de viktigste seirene vi kan takke våre kloke og engasjerte organisasjoner og frivillige for å ha kjempet inn.
I 1997 vedtok Stortinget at 30-50% av Oljefondet skulle investeres i aksjer. Både på Stortinget, i Finansdepartementet og i Norges Bank var det betydelig motstand mot forslag om å etablere etiske retningslinjer, for å ivareta hensyn til bl.a. menneskerettigheter og miljø. Press fra sivilsamfunnet og andre, sammen med avsløringer av at fondet hadde investert i en rekke «verstingselskaper», bidro til at etiske retningslinjer omsider ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2004.
De etiske retningslinjene slo fast at fondet, gjennom produktbasert utelukkelse, ikke skal investere i våpen- og ammunisjonstyper som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, som antipersonellminer, klasebomber og atomvåpen. Slik utelukkelse ble noen år senere utvidet til også å gjelde tobakk.
De etiske retningslinjene slo fast at Oljefondet, gjennom individuell utelukkelse, skal trekke seg ut av selskaper som medvirker til grove krenkelser av grunnleggende humanitære prinsipper eller menneskerettigheter, grov korrupsjon eller alvorlig miljøskade. Fra og med 2005 har fondet utelukket en lang rekke enkeltselskap som har medvirket til slik virksomhet.
Ett av virkemidlene i de etiske retningslinjene er eierskapsutøvelse. Sivilsamfunnet har i alle år kjempet for mer åpenhet om eierskapsutøvelsen. Etter et forventningsdokument om barns rettigheter i 2008 har dette har blitt fulgt opp av Norges bank gjennom forventnings-dokumenter på stadig flere områder, der sivilsamfunnet har vært viktige pådrivere og bidragsytere, samt årlige ansvarlighetsrapporter.
Regjeringen og Norges Bank mente at Oljefondet, som minoritetsaksjonær, ikke hadde noe ansvar for at selskapene de investerer i overholder menneskerettighetene. Gjennom sin behandling Posco-saken, som ble reist av ForUM og andre, slo imidlertid OECDs kontaktpunkt i Norge i 2013 fast at Oljefondet har et ansvar i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
En lang rekke forslag har blitt fremmet for å styrke hensynet til klima og miljø i forvaltningen av oljefondet. Et viktig gjennombrudd var stortingets vedtak i 2015 om uttrekk av kull, som ble lagt inn i de etiske retningslinjene. Siden den gang har fondet også fått på plass et eget uttrekkskriterie for klima, og åpnet for å investere mer i unotert, grønn infrastruktur.
Allerede i 2007 ble det avslørt at Oljefondet hadde investert i en lang rekke selskaper registrert i skatteparadiser. Det ble en lang kamp før Norges Bank i 2017 kunne legge fram et forventningsdokument om skatt og åpenhet, rettet mot selskaper de investerer i.
Sivilsamfunnet har vært en viktig aktør for å påvirke Oljefondet til å bli en ansvarlig investor. Mye har skjedd på 25 år, og forståelsen for både selskaper og investorers ansvar for å hindre menneskerettighetsbrudd har utviklet seg. Likevel er det ikke alle kamper som er vunnet, og de neste årene vil fondet måtte ta nye steg for å sikre at Norges sparepenger ikke bidrar til å skade mennesker eller natur.
