Ut av kjipe selskaper

I tillegg til produktbaserte kriterier har fondets retningslinjer også det som kalles adferdsbaserte kriterier. Dette er kriterier der produktet i seg selv ikke nødvendigvis er skadelig eller uetisk, men hvor aspekter ved produksjonen kan anses som uetisk. Blant de adferdsbaserte kriteriene som ble introdusert med de etiske retningslinjene finner vi alvorlig miljøskade, grove eller systematiske brudd på menneskerettigheter og grov korrupsjon. 

De første anbefalingene om uttrekk kom tidlig, allerede i 2004 ble amerikanske Kerr-McGee utestengt for å ha bidratt til okkupasjonen av Vest-Sahara. Året etter vurderte Etikkrådet anklager mot det franske energiselskapet Total og den amerikanske dagligvaregiganten Walmart. Rådet valgte å ikke foreslå uttrekk fra Total, men foreslo derimot uttrekk fra Walmart på bakgrunn av brudd på arbeiderrettigheter i leverandørkjeden. Den amerikanske ambassadøren reagerte kraftig da det ble offentliggjort at fondet trakk seg ut av Walmart, og viste dermed tydelig at uttrekk kunne være et sterkt virkemiddel overfor selskaper.  

Det har gjennom årene vært en lang rekke organisasjoner som har bidratt til å avsløre uetisk virksomhet fra selskaper. Blant eksemplene som kan nevnes er Støttekomiteen for Vest-Sahara og Norsk Folkehjelp som har avslørt investeringer som har støttet okkupasjon i henholdsvis. Vest-Sahara og Palestina. Andre eksempler er Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS), som har avslørt hvordan fondets investeringer har gått utover menneskers rett til vann, og WWF, Regnskogfondet og Latin-Amerikagruppene, som alle har bidratt til å avdekke grove miljøødeleggelser og ødeleggelse av regnskog.   

Etter hvert som fondet har vokst har det blitt tydelig at Etikkrådet, med sine begrensede ressurser, ikke har kapasitet til å følge opp alle de tusener av selskapet fondet er investert i. Bidragene fra sivilsamfunn, og norske og internasjonale medier, har derfor vært svært viktige for å avdekke selskapers adferd og har i flere tilfeller ført til uttrekk, eller at fondet har inngått dialog med selskap for å endre deres adferd.  

De siste årene har også organisasjoner som Amnesty og ForUM jobbet for at fondet skal innføre det som kalles risikobasert forhåndsfiltrering: altså at fondet filtrerer ut selskaper med stor risiko for menneskerettighetsbrudd før man investerer i dem. Lenge har fondet ikke vurdert slik risiko i forkant av en investering, men rett før jul i 2021 annonserte Norges Bank Investment Management at de nå har begynt å gjøre forhåndsvurderinger av alle selskaper man vurderer å kjøpe seg inn i.

Det er fortsatt uklart hvordan fondet vil rapportere på dette, og Stortingets finanskomité har bedt om en oppfølging av dette arbeidet. Så dette er en kamp og tematikk som fortsatt er aktuell i tiden som kommer, men det er likevel et viktig prinsipp som nå har blitt innført: Uavhengig av et selskaps størrelse så skal fondet gjøre en vurdering av risikoen for rettighetsbrudd før investeringen blir gjort.

Ressurser for videre lesing

Artikkel: Oljefondet dumper kjempesummer fra okkuperte Vest-Sahara

Nettsak om Oljefondets nedsalg av selskaper med tilknytning til okkupasjonen i Vest-Sahara, skrevet av støttekomiteen for Vest-Sahara.

Rapport: Investor obligations in occupied territories

Av Essex Business and Human Rights project for Norsk Folkehjelp og Fagforbundet i 2019, med undertittelen «A Report on the Norwegian Government Pension Fund – Global».

Rapport: Investeringer på dypt vann

Av Silje Kjørberg Hernes, skrevet for FIVAS i 2011 med undertittelen «Om pensjonsfondets eierinteresser i ødeleggende damprosjekter».

Artikkel: Oljefondet selger seg ned i regnskogødeleggende bransjer

Nettsak om Oljefondets nedsalg i selskaper som bidro til ødeleggelse av regnskogen, skrevet av Regnskogfondet.