Begynnelsen på et etisk oljefond
I 1997 vedtok Stortinget at 30–50% av Oljefondet skulle investeres i aksjer. Både på Stortinget, i Finansdepartementet og i Norges Bank var det betydelig motstand mot forslag om å etablere etiske retningslinjer for å ivareta hensyn til blant annet menneskerettigheter og miljø. Press fra sivilsamfunnet og andre, sammen med avsløringer av at fondet hadde investert i en rekke «verstingselskaper», bidro til at etiske retningslinjer omsider ble vedtatt i Stortinget 11. juni 2004.
Pia Gaarder, leder av Framtiden i våre henders etikk- og næringslivsavdeling
Tanken om at det måtte finnes et etisk rammeverk for det statlige pensjonsfondet sine investeringer oppstod omtrent samtidig som det ble klart at fondet skulle investeres i aksjer. Da Bondevik-regjeringen la fram sin regjeringserklæring i 1997 inneholdt det en ambisjon om å «utarbeide retningslinjer for plassering av Oljefondet i utlandet som sikrer at hensyn til menneskerettigheter og miljø blir lagt til grunn». Det var likevel veldig uklart hvordan dette skulle se ut, og det tok syv år før etiske retningslinjer kom på plass.
Sivilsamfunnsorganisasjoner avslørte tidlig at fondet var investert i selskaper som drev med grovt uetisk virksomhet. Blant de første var Framtiden i våre hender, som gjennom sitt Norwatch-prosjekt avslørte investeringer i selskaper som produserte atomvåpen, krenket menneskerettigheter og drev alvorlig miljøkriminalitet. De påfølgende årene bidro også RORG-samarbeidet, Forum for utvikling og miljø, Kirkens Nødhjelp, samt journalistisk gravearbeid, til en rekke avsløringer om selskapene fondet hadde investert i.
Tross sterk politisk motstand førte de mange avsløringene til slutt til at et flertall på Stortinget i 2002 ba regjeringen om å «sette ned et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske retningslinjer for petroleumsfondet». Et viktig vendepunkt kom da Siv Jensen fra FrP uttalte til Dagbladet: «Vi kan ikke leve med disse avsløringene ... Jeg er opptatt av avkastning, men vi må ikke glemme våre folkerettslige forpliktelser.»
Utvalget ble ledet av Hans Petter Graver, og mens rekken av avsløringer fortsatte gjorde utvalget et solid arbeid med å presentere en modell for etisk rammeverk som fikk støtte fra sivilsamfunn. Retningslinjene ble lagt frem for Stortinget og vedtatt i 2004, og det var den første virkelige store seieren for et ansvarlig fond. Det mange lenge hadde sagt var umulig, viste seg å være mulig likevel. Daværende SV-leder og senere finansminister, Kristin Halvorsen, har i ettertid uttalt: «Den aktiviteten og innsikten som frivillig sektor har bygd opp på dette feltet hadde stor betydning for at vi fikk på plass etiske retningslinjer for Oljefondet ... og i den videre utviklingen av retningslinjene.»
Samtidig med de etiske retningslinjene ble også Etikkrådet opprettet, et eget organ utenfor banken som skulle passe på at de etiske retningslinjene faktisk ble fulgt. Rådet har som oppgave å undersøke konkrete tilfeller der selskaper er anklaget for å bryte med de etiske retningslinjene, og å komme med innstillinger til Norges Bank om hvorvidt fondet burde selge seg ut av et selskap på bakgrunn av dette. Gjennom årene har flere organisasjoner, ikke minst Changemaker, jobbet for at Etikkrådet skulle være uavhengig av Norges Bank, og at de skal ha ressursene de trenger for å gjøre sitt viktige arbeid.
Ressurser for videre lesing
Rapport: Verdiløse penger?
Av Ingrid Bay for Framtiden i våre hender i 2002, med undertittelen «Oljefondet – veien mot etiske retningslinjer».
Lovdata: De etiske retningslinjene
De etiske retningslinjene for Oljefondet, sist endret juni 2021.
Temaside: Oljefond og etikk
Oversikt over diskusjonen som førte til etableringen av etiske retningslinjer, utviklet av RORG-samarbeidet.
Rapport: Etikk i oljefondet
Av Victor Lund Shammas for Changemaker i 2011, med undertittelen «Bare butikk og utenrikspolitikk?».