Kampen for mer åpenhet

Grunnpremisset for Oljefondets ansvarlighets­arbeid er at fondet er hele den norske befolkningens sparepenger. Det betyr at vi alle er eiere, og at banken forvalter pengene på våre vegne. Da kan ikke bankens forvalteransvar bare være begrenset til å tjene mest mulig penger, vi som eier fondet må også vite om pengene er tjent på en måte som vi kan stå inne for. Skal vi kunne vite det sikkert trenger vi kunnskap og åpenhet om hvordan fondet forvaltes.   

Gjennom årene har fondet hatt en vekst som knapt noen hadde forutsett, det er i dag investert i nesten 9000 selskaper og holder verdier for over 12 000 milliarder kroner. Denne veksten gjorde det etter hvert tydelig at ansvarlighetsarbeidet ikke bare kunne handle om å utelukke enkeltselskaper fra porteføljen. Det er like viktig å følge opp selskapene man er investert i. For oss som eier fondet er det viktig å vite hvordan fondet utøver det de kaller aktivt eierskap, altså dialogen med og oppfølgingen av selskap. Gjennom årene har det vært en pågående dragkamp, der sivilsamfunn har ønsket mer åpenhet mens Norges Bank ofte har svart at det er umulig å oppgi mer informasjon. Etter hvert har det likevel vist seg at det er en del informasjon som likevel kan deles.  

Det første store steget kom i 2008, med forventningsdokumentene. Dette er dokumenter hvor fondet legger frem hva de forventer av selskaper på spesifikke områder som for eksempel barns rettigheter, vannforvaltning, anti-korrupsjon og så videre. Med årene har det kommet stadig flere forventningsdokumenter, i dag er det til sammen ni i tallet og de blir stadig oppdatert. Dokumentene er først og fremst viktige fordi de forteller oss hva fondet selv setter som standard for selskapene de eier. I mange tilfeller har sivilsamfunn vært viktige bidragsytere når forventningsdokument har blitt utviklet eller oppdatert, for eksempel var Redd Barna involvert da fondets forventningsdokument på barns rettigheter ble redigert i 2015 og WWF, Regnskogsfondet og Naturvernforbundet var involvert da fondet i 2021 fikk et nytt forventningsdokument på biologisk mangfold.  

Den største seieren for mer åpenhet kom i 2014 da fondet begynte å publisere årlige ansvarlighetsrapportene. I disse rapporterer fondet på hva slags dialog de har med selskaper, hvordan forventningsdokumentene følges opp og hvilke temaer og tiltak de har prioritert i løpet av et år. Denne informasjonen gjør det betydelig enklere å holde fondet ansvarlig, og å vurdere hvordan fondet investeres på en ansvarlig måte.   

Det er likevel fortsatt en vei å gå før fondet kan sies å være helt åpent om ansvarlighetsarbeidet. Spesielt gjelder dette på spørsmål om hvilken utvikling man ser hos enkeltselskaper og hva man gjør med selskaper som over tid ikke møter forventningene til ansvarlighet. Her er det fortsatt lite innsyn, som gjør at sivilsamfunn og media ikke kan vite hvilke konsekvenser det får for et selskap hvis de ikke følger fondets egne forventninger.

Ressurser for videre lesing

Samleside: Forventningsdokumenter

Oversikt over de ni forskjellige forventningsdokumentene fondet har for selskaper, hentet fra NBIM sine hjemmesider.

Rapport: Ansvarlig forvaltning 2020

Den årlige ansvarlighetsrapporten for fondet, for 2020. Hentet fra NBIM sine hjemmesider.

Artikkel: Ønsker åpenhet rundt Oljefondets arbeid

Nettsak fra Forum for utvikling og miljø om åpenhet rundt forvaltningen av fondet i forbindelse med behandlingen av den årlige stortingsmeldingen om fondet i 2018.

Artikkel: Åpenhet og aktivt eierskap i Oljefondet

Nettsak fra FIVAS om behovet for åpenhet og rapportering om enkeltselskaper, i forbindelse med behandling av den årlige stortingsmeldingen om fondet i 2015.

Rapport: Å leve opp til forventningene

Av Diego Alexander Foss i 2017 for Changemaker, med undertittelen «En rapport om åpenhet i den ansvarlige forvaltningen av Oljefondet».