Ut av korrupsjon og skatteparadis

Korrupsjon ble allerede av Graver-utvalget pekt ut som brudd på etiske standarder og noe fondet ikke burde være involvert i. Derfor vakte det oppsikt da banken i 2007 valgte å overprøve Etikkrådet sin anbefaling om å utelukke det tyske selskapet Siemens fra fondet på grunn av grov korrupsjon. 

Heller ikke da Etikkrådet sendte en ny anmodning, hvor de fastholdt sin anbefaling, endret banken sitt standpunkt. Istedenfor ble selskapet satt under observasjon, som kan sees på som en mellomløsning der fondet ikke vil selge seg ut, men anerkjenner at selskapets adferd er bekymringsverdig og må følges opp tettere. Det skulle gå helt til 2018 før fondet fikk et eget forventningsdokument på antikorrupsjon, ti år etter at de første forventningsdokumentene ble innført. 

Et punkt fondet er relativt langt fremme på er retningslinjer for statsobligasjoner, som er en del av fondets investeringer det ikke snakkes så mye om. Her har SLUG – nettverk for rettferdig gjeldspolitikk vært en pådriver. Allerede i 2009 lanserte de rapporten «Borrow my pension», som stilte spørsmålstegn ved om fondet var en ansvarlig långiver. Men som alt annet tok også dette lang tid. Det var først i 2016 at Stortingets flertall gikk inn for å revidere systemet for statsobligasjoner i fondet, og med det satte en ny standard for slike investeringer.

Allerede i 2007 ble det kjent at fondet hadde investert i en lang rekke selskaper som var registrert i skatteparadis. Avsløringer som Panama Papers, Lux-Leaks og Paradise Papers har bidratt til at det de siste årene har vært stadig mer fokus på fondets investeringer i skatteparadis. Her har blant annet Tax Justice Network og Attac lenge har vært pådrivere for at fondet skulle ta mer ansvar og avvikle egne kontorer i skatteparadis.

I 2017, ti år etter de første avsløringene, fikk fondet et eget forventningsdokument som omhandler skatteparadis, og i 2020 trakk fondet seg for første gang ut av selskaper med skatteetikk som uttalt årsak. Det er likevel fortsatt en lang vei å gå, fortsatt er cirka. 15 prosent av fondets aksjeandel investert i såkalte «lavskattland».

Ressurser for videre lesing

Rapport: Verdiløse penger?

Av Ingrid Bay for Framtiden i våre hender i 2002, med undertittelen «Oljefondet – veien mot etiske retningslinjer».

Lovdata: De etiske retningslinjene

De etiske retningslinjene for Oljefondet, sist endret juni 2021.

Temaside: Oljefond og etikk

Oversikt over diskusjonen som førte til etableringen av etiske retningslinjer, utviklet av RORG-samarbeidet.

Rapport: Etikk i Oljefondet

Av Victor Lund Shammas for Changemaker i 2011, med undertittelen «Bare butikk og utenrikspolitikk?».