Et tydelig ansvar for menneskerettigheter
Regjeringen og Norges Bank mente at Oljefondet som minoritetsaksjonær ikke hadde noe ansvar for at selskapene de investerer i overholder menneskerettighetene. Gjennom sin behandling av Posco-saken, som ble reist av ForUM og andre, slo imidlertid OECDs kontaktpunkt i Norge i 2013 fast at Oljefondet har et ansvar i henhold til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
Diego Alexander Foss, fagrådgiver i Forum for utvikling og miljø.
Lenge var det uenighet mellom sivilsamfunn og investorer og selskaper om hvilket ansvar ikke-statlige aktører hadde for menneskerettighetsbrudd. FNs veiledende prinsipper for ansvarlig næringsliv (UNGP), som ble lansert i 2011, tegnet opp et rammeverk som ga selskaper ansvar for å respektere menneskerettigheter. Et lignende rammeverk fantes i OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, men fortsatt var det uklart hvilket ansvar investorene som eide selskapene hadde.
I 2012 ble SPU for første gang klaget inn til organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) sitt nasjonale kontaktpunkt, som behandler saker hvor selskaper er anklaget for å ha brutt med OECD sine retningslinjer for multinasjonale selskaper. ForUM, FIAN og flere andre mente at SPU som en av de største aksjonærene hadde et ansvar for menneskerettighetsbrudd som det sør-koreanske selskapet POSCO var involvert i.
Både Norges Bank og regjeringen var helt uenige i dette, og mente at, fordi fondet var en mindretallsaksjonær, så hadde det ikke ansvar for selskapers menneskerettighetsbrudd. Sivilsamfunn mente at dette ville være ansvarspulverisering som kunne ha alvorlige konsekvenser. De fleste store selskaper eies av mange aksjonærer og det er sjelden at enkeltpersoner eller enkeltselskaper eier mer enn halvparten av et selskap. Selv om fondet sjelden eier mer enn 2–3 prosent av et selskap, er det likevel svært ofte blant de største eierne i de store selskapene. Hvis banken hadde rett, ville det bety at ingen investorer kunne anses å ha ansvar for rettighetsbrudd, så lenge man sørget for å holde de enkelte eierpostene lave.
Saken endte med at ForUM og norsk sivilsamfunn fikk medhold, både i OECD og hos FN sin komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I sin konklusjon fastslo OECDs kontaktpunkt at «NBIM, som forvalter Statens pensjonsfond utland på vegne av den norske stat, har brutt OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.» Begge organene uttrykte også bekymring for at fondet ikke hadde gode nok strategier for å identifisere og forhindre menneskerettighetsbrudd i selskapene det eide. For sivilsamfunn var det en prinsipielt viktig seier fordi det slo fast at alle eiere har et ansvar for hvordan selskapene de investerer i oppfører seg.
Ressurser for videre lesing
Samleside: Norge uten ekstraterritorielt ansvar?
Oversikt over diskusjonen rundt POSCO-saken, utviklet av RORG-samarbeidet.
Artikkel: Norges Bank Investment Management bryter OECDs retningslinjer
Uttalelsen fra OECDs kontaktpunkt etter behandling av POSCO-saken.
Dokument: Concluding observations on the fifth periodic report of Norway
Kommentarer fra FNs ØSK-komité sin femte periodiske gjennomgang av Norge i 2013, hvor de bl.a. uttrykker bekymring for manglende institusjonalisering av menneskerettighetshensyn for Oljefondets investeringer.