Ut av våpenverstingene
De etiske retningslinjene slo fast at fondet, gjennom produktbasert utelukkelse, ikke skal investere i våpen- og ammunisjonstyper som bryter med grunnleggende humanitære prinsipper, som antipersonellminer, klasebomber og atomvåpen. Slik utelukkelse ble noen år senere utvidet til også å gjelde tobakk.
Andrew Preston, seniorrådgiver i Norsk Folkehjelp.
Noen av de første avsløringene som ble gjort om fondets investeringer, handlet om at fondet profitterte på produksjon av våpen som brøt med grunnleggende humanitære prinsipper. Eksempler på dette er atomvåpen, landminer og klasebomber. Våpenindustrien er en lukrativ sektor, og uten noen etiske retningslinjer på plass da de første investeringene ble gjort er det kanskje ikke overraskende at norske oljepenger ble plassert i slik industri.
Flere organisasjoner, blant annet Norsk Folkehjelp, jobbet på denne tiden aktivt for en internasjonal konvensjon for å forby bruk og produksjon av landminer, en konvensjon som ble vedtatt i FN i 1997 og trådte i kraft to år senere. I 2001 ble det kjent at Oljefondet hadde investert i Singapore Technologies Engineering, som var involvert i produksjon av landminer. Avsløringen ble gjort av Framtiden i våre hender, og førte til at regjeringen etablerte Folkerettsrådet, som skulle rådgi Finansdepartementet i saker hvor man fryktet at norske investeringer kunne bli plassert i selskaper som brøt med Norges forpliktelser til folkeretten.
Folkerettsrådet foreslo at fondet trakk seg ut av Singapore Technologies, men det tok ikke lang tid før rådet selv ble utsatt for kritikk fra sivilsamfunn. I 2002 konkluderte nemlig rådet med at det ikke ville være i brudd med folkerettslige forpliktelser å investere i klasevåpen, fordi det ikke fantes et forbud mot det på den tiden. Deretter avslørte Framtiden i Våre Hender at fondet var investert i klasevåpen gjennom selskapet General Dynamics. Det ble tydelig at Folkerettsrådet ikke var nok til å hindre uetiske investeringer.
Da de etiske retningslinjene for fondet ble vedtatt i 2004 var produktbaserte kriterier knyttet til våpen som bryter med folkeretten noe av det som ble tatt inn, og mange av de første utelukkelsene fondet gjorde var nettopp i denne type selskaper. På denne måten dro fondet en linje og gjorde det tydelig at noen produkter er så etisk uforsvarlige at vi ikke ønsker å ha noe med det å gjøre, selv om vi kan tjene penger på det. Etter hvert har også ting som tobakk og kull havnet på listen over produkter norske pensjonspenger ikke skal være investert i.
Ressurser for videre lesing
Temaside: Forbud mot antipersonellminer
Om arbeidet og status med landmineforbud, utviklet av Norsk Folkehjelp.
Artikkel: Cluster bombs in the Oil Fund after all
Nettsak fra 2002 om norske investeringer i det amerikanske våpenselskapet General Dynamics, skrevet av Framtiden i våre hender.
Lovdata: De etiske retningslinjene
De etiske retningslinjene for Oljefondet, sist endret juni 2021.