Ut av klimaverstingene

Allerede i 2006 hadde ungdomsorganisasjonen Changemaker en kampanje hvor de vasket Finansdepartementet rent, for å sette fokus på fondets investeringer i selskaper som bidro til klimakrisen. I 2008 ga Framtiden i våre hender ut rapporten «Null ut slipp for full pensjon», som pekte på risikoen klimakrisen utgjør for fondet og hvilke grep fondet kan ta for å møte den. Det skulle vise seg at de var forut for sin tid, for det skulle ta flere år før fondet begynte å tenke på klima som en reell risiko.   

I 2013 avslørte WWF Oljefondets daværende investeringer i olje, gass og kullsektoren og fikk fart på den offentlige debatten. Det var likevel først i 2015 at det store gjennombruddet kom da fondet vedtok å trekke seg ut fra kullselskaper gjennom et produktbasert kriterium for kull. Dette var en seier som spesielt WWF, Greenpeace og Framtiden i våre hender hadde jobbet hardt for. Kriteriet ble raskt tatt i bruk, og har også blitt skjerpet ytterligere i ettertid. Uttrekk fra kullselskaper var den første anerkjennelsen fra fondet om at klimakrisen også vil ha en reell effekt på fondets investeringer og langsiktige verdi. I 2019 fulgte regjeringen opp med å ekskludere en femtedel av investeringene og ved å gå ut av rene lete- og produksjonsselskaper.  

Samtidig jobbet mange av miljøorganisasjonene for at fondet skulle få inn et eget adferdsbasert kriterium om bidrag til klimagassutslipp i de etiske retningslinjene, og dette ble vedtatt i 2016. Det skulle likevel vise seg mye vanskeligere å implementere dette kriteriet. Norges Bank Investment Management, som forvalter fondet, var lenge uenige med Etikkrådet om hvor de skulle trekke linjen for hva som var «uakseptable bidrag til klimautslipp», og det tok nesten fire år før kriteriet endelig ble tatt i bruk. Dette skjedde i 2020, da fondet solgte seg ut av fire kanadiske selskap som var involvert i utvinning av oljesand, som er en spesielt forurensende form for oljeutvinning.

Flere organisasjoner, blant annet Kirkens Nødhjelp og WWF, har også vært opptatt av at fondet skal kunne investere mer i det som kalles unotert, grønn infrastruktur. Det er selskaper innen fornybar infrastruktur som ikke er børsnotert. De første kampanjene for dette kom så tidlig som i 2013, men det er bare de siste to årene at Finansdepartementet har åpnet for slike investeringer. Å plassere pengene i fremtidens teknologi er en enorm påvirkningskraft for et så stort fond som SPU, men det tok altså lang tid før fondet grep den muligheten.

Ressurser for videre lesing

Rapport: Null utslipp for full pensjon

Av Joakim Hammerlin for Framtiden i våre hender i 2008, med undertittelen «Om hvorfor Statens Pensjonsfond Utland bør styrke sin klimaprofil og hvordan det kan gjøres».

Rapport: Fund management in the 21st century

Av Innovestgroup for WWF i 2008, med undertittelen «The role of sovereign wealth funds in contributing to a low carbon future».

Rapport: Five percent renewable energy investments in a two degrees world

Av Lars Erik Mangset og Stefano Esposito for WWF i 2014, med undertittelen «An illustrative case of allocating five percent of Norway’s sovereign wealth fund into infrastructure for renewable electricity worldwide».

Rapport: The Norwegian Government Pension Fund - Time to take the next step

Av Greenpeace og Urgewald, lansert i 2018.

Rapport: Norfund, Kirkens Nødhjelp og Zero anbefaler økt innsats for energi og klima i Afrika sør for Sahara

Rapport om behovet for økt grønn energi i afrikanske land, publisert i 2015.

Rapport: The promise of sustainable investing

Av Sony Kapoor og Linda Zeilina for Forum for utvikling og miljø, Fremtiden i våre hender, Redd Barna, Fellesrådet for Afrika, Fivas – Foreningen for internasjonale vannstudier, Kirkens Nødhjelp, Changemaker, Amnesty International Norway og Handel og Kontor i 2017 med undertittelen «The Case of the Norwegian Oil Fund».